Sammenlign de beste spareprodukter
Når man ønsker å drive sparing er det sentralt at man har i bakhodet tidshorisonten og ikke minst sin egen risikovillighet. Hva er formålet og ikke minst hvor mye planlegger man å spare.
Sparemåter
Valg av hvordan man ønsker å spare handler i bunn og grunn om å ta et valg om hva slags risiko man ønsker og hvor lang tid man ønsker å holde på med sparingen. Andre faktorer man må ta i betraktning er hvorvidt man bør spre pengene og eventuelt hvilke konsekvenser valgene får for skatten du må betale.
Banksparing
Innskudd i banker er betraktet som risikofrie investeringer som i mange tilfeller vil være det mest opplagte alternativet for de fleste. Blant disse produktene finner vi dedikerte sprekonti som gjerne har en høyere rente og avkastning enn brukskonto. Norske banker garanterer for innskudd inntil to millioner kroner per kundeforhold.
Sparekonto - høyrentekonto
Ved valg av høyrentekonto er det viktig å se hvilke renter man får ved ulike beløp. Ofte vil dette variere mye fra bank til bank. Vær også oppmerksom på at antall uttak per år ofte vil være begrenset og trenger man uttak utover det som tillates vil man være nødt til å betale høye gebyrer.
Boligsparing for ungdom (BSU)
En annen form for bankinnskudd er BSU som gir enkelte skattefordeler. Vilkåret for å ha en slik konto er at man må være under 34 år og at pengene på kontoen blir brukt til kjøp av bolig. 20% av det du sparer, men maksimalt 4000 kr, går til direkte fradrag i skatten.
Fond
Et alternativ til bankinnskudd med høyere risiko, er ulike typer fondsprodukter. Her finner vi bl.a. aksjefond, kombinerte, pengemarked og obligasjonsfond. Et fond blir adminstrert av profesjonelle forvaltere som tar betalt for jobben gjennom årlige forvaltningshonorar og andre gebyrer for salg og kjøp. Når man kjøper seg inn i et fond, kjøper man en andel som forhåpentligvis vil gi et positivt utbytte og en verdistigning på sikt.
Aksjefond
Man bør ved sparing i aksjefond ha en langsiktig perspektiv ettersom fondet investere utelukkende i aksjer som vil være utsatt for tildels store markedssvingninger. Dette er et godt alternativ til å investere i enkeltaksjer som for mange vil være for krevende, samtidig som man kan være med å høste gevinstene av avkastningene aksjemarkedet kan gi på sikt.
Kombinasjonsfond
Sprer investeringene til flere ulike verdipapirer som obligasjoner, aksjer og kortsiktige verdipapirer. Det finnes ulike typer kombinasjonsfond som på ulike måter søker å maksimere gevinsten, enten ved å tillate forvalterne større frihet mellom hvordan de ønsker å plassere fondsmidlene eller ved å investere i utenlandske aksjer.
Obligasjonsfond
En obligasjon kan best beskrives som et lånebevis, dvs at du har lånt ut penger til noen. F.eks. hvis du kjøper statsobligasjon vil dette innebære at du kjøper et bevis for at du har lånt ut penger til staten mot å få en viss rente på dette lånet. Et obligasjonsfond vil investere fondsmidlene i ulike typer obligasjoner
